Covid-19: Hvordan forutse en ny krise i tide?

Covid-19: Hvordan forutse en ny krise i tide?

Etter et historisk sjokk i vår begynner markedet så smått å gjenopprette seg, og aktivitetsnivået stiger langsomt. I de kommende månedene vil gjenopprettingen kunne trues av blant annet en ny smittebølge, manglende tillit fra forbrukerne, overforsiktige banker og proteksjonisme. Samtidig er det en risiko for at regjeringene velger å trekke tilbake tiltakspakker og andre støtteordninger raskere enn hva gjenopprettingen tillater, noe som kan resultere i en langvarig nedgang.

Det mest sannsynlige fremtidsscenarioet omfatter imidlertid en gradvis gjenåpning samt gradvis stigende aktivitet, og ved utgangen av 2021 forventer vi noe som ligner «business as usual».

Det er resultatet av en omfattende undersøkelse av nedstengningen og den første delen av gjenåpningen, utført av Ana Boata, head of macroeconomic research ved Euler Hermes.

Du kan lese hele analysen i den nyeste utgaven av hvitboken, «Reopening the World: Beware of False Starts», som du kan laste ned her.

Det mer dystre scenarioet, som vi skisserte innledningsvis, vil føre til en dyp og langvarig finanskrise. Vi mener det er rundt 30 prosent risiko for at dette alternativet blir virkelighet. I de neste avsnittene gir vi deg derfor innsikt i hvilke situasjoner og hendelser du bør holde øye med i tiden fremover.

Ved å identifisere de konkrete forholdene som kan oppstå i en ny finanskrise, kan du bedre forberede deg på situasjonen i tide.

Ny smittebølge

Den største frykten akkurat nå er risikoen for et nytt utbrudd av covid-19, som på ny sprer seg verden over og tvinger regjeringene til å stenge ned samfunnene. Selv om det kanskje ikke blir nødvendig å stenge ned alt slik som i vår, vil nye nedstengninger sette en stopper for fremdriften i gjenåpningen. Det vil sende verdenshandelen tilbake til start og skape nye hinder i forsyningskjedene.

Langvarig usikkerhet

Om usikkerheten setter seg fast hos forbrukerne og virksomhetene, vil det forlenge krisen og forsinke normaliseringen. Frykten for en ny smittebølge, bekymringen rundt utviklingen i markedet og de mulige konsekvensene av dette bidrar til usikkerheten.

For de private forbrukerne er det risikoen for konkurser og oppsigelser som skaper usikkerhet, og denne usikkerheten kan føre til at forbrukerne sparer penger i stedet for å bruke dem.
På samme måte er det en risiko for at virksomhetene venter med å investere og utsetter innkjøp for å ha litt ekstra likviditet til å hjelpe dem gjennom en ny runde med nedstengninger.

Det skumle ved denne usikkerheten er at den kan være vanskelig å få øye på, og bekymringen for usikkerheten kan i seg selv gjøre at virksomheter holder igjen, og dermed gjøre situasjonen verre.

Forsiktige banker

Til nå har bankene generelt sett vært gode til å gi lån og kreditt til både virksomheter og forbrukere, som for eksempel huskjøpere. Bankene står imidlertid overfor en økt risiko i disse tider, siden risikoen for konkurser og plutselig arbeidsledighet er høyere, hvilket kan lede til at enkelte banker blir mer varsomme med å utstede lån.

 

Samtidig har vi sett eksempler på at enkelte banker prioriterer på en måte som kan være skadelig.

Dårlige beslutninger

På de fleste områdene har myndighetene vært flinke til å vedta pakker som hjelper arbeidslivet, og disse er til en viss grad blitt fulgt opp av tiltak som i sin tur øker forbruket kraftig.
Vi har imidlertid ingen garantier for at disse tiltakene og hjelpepakkene ikke trekkes tilbake for tidlig eller for raskt.

Verden over har myndigheter og sentralbanker gitt uttrykk for at de er innstilt på at tiltakene fortsetter til utgangen av 2021. Det er ikke dermed sagt at det ikke er land som velger, eller kan bli tvunget til, å trappe ned støtten tidligere. Det kan få store konsekvenser for land som for eksempel Frankrike, Spania og Italia.

Forskjellene øker

Som følge av nedstengningen og konsekvensene av den opplever mange land økt sosial utilfredshet. Noen mister jobben sin eller står i fare for det, mens andre kan fortsette som før eller har ressurser til å klare seg. En krise bidrar sterkt til økte forskjeller i samfunnet, og skaper uro og politiske spenninger. Dette gjelder spesielt for nye markeder, og det har utviklet seg til demonstrasjoner og protester flere steder.
Samtidig skaper uroen en risiko for politisk proteksjonisme, noe som for eksempel kommer til uttrykk i forholdet mellom USA og Kina. Tonen mellom de to landene har blitt dårligere i løpet av forsommeren, og selv om de fikk på plass en avtale på begynnelsen av året, har den nåværende situasjonen skapt spenninger mellom de to store handelsnasjonene.

– USAs president Donald Trump kan velge å utnytte dette i forbindelse med valgkampanjen sin for å bli gjenvalgt i november. Hvis det skjer, kan det øke usikkerheten i markedet og skape en nedgang for den globale handelen, sier hun.

Det er altså ekstra viktig å holde øye med forholdet mellom USA og Kina, og spesielt hvordan den nåværende presidenten velger å forholde seg til handelsavtalen mellom de to landene i tiden fremover.

Korte forsyningskjeder

Det er en generell risiko for at virksomheter begynner å trekke seg tilbake og satse på kortere, lokalt forankrede forsyningskjeder. Det i seg selv er et uttrykk for proteksjonisme, men det kan også ytterligere forsterke tendensen. Enkelte land i Asia og Europa har allerede vært ute med støtte og tilskudd for å unngå proteksjonisme, men det er fortsatt en risiko.
Slik det ser ut nå er det ikke mye rom i økonomien, og virksomheter jobber ut ifra mindre marginer, noe som skaper grobunn for proteksjonisme. Dette vil skade den frie handelen og kan potensielt få konsekvenser for tilgangen på råvarer og materialer på tvers av landegrenser.

Økonomisk uansvarlighet

Som det fremgår av avsnittene over, agerer virksomheter, forbrukere og myndigheter generelt med forsiktighet, og risikoen for at utviklingen stagnerer eller sporer av, ligger primært i å være for forsiktig. Det motsatte kan imidlertid også skape problemer. Den sikkerheten som ligger i myndighetenes støtte og tilskudd og bankenes vilje til å bidra med lån, kan gjøre at noen virksomheter tar større sjanser enn hva situasjonen tillater.
Det kan samlet sett utgjøre en risiko for at inflasjonen vil øke betraktelig. Mye avhenger av sentralbankenes reaksjon, men det kan også bli snakk om omstrukturering av gjeld og eventuelt økte skatter.

U-formet kontra L-formet gjenoppretting
Dersom gjenopprettingen av markedet utsettes for ett eller flere av de nevnte hindrene, vil det høyst sannsynlig forårsake en ny finanskrise. Dermed går vi inn i en langvarig krise med systematiske kreditt- og likviditetsproblemer, hvor politiske beslutningstakere påvirker markedets utvikling i negativ retning over flere år. I stedet for en U-formet gjenoppretting får vi en L-formet, hvilket gjør det vanskelig å få hjulene i gang igjen i samfunnet.

I dette scenarioet med en langvarig krise vil det være begrensede muligheter for å stabilisere situasjonen. Nedgangen vil i dette tilfellet vare i opptil to år, med en svært kraftig nedgang for den globale handelen. I dette scenarioet forventes globalt sett en betydelig økning i antall konkurser.

Det er viktig å understreke at vi på nåværende tidspunkt forventer en U-formet gjenoppretting som sakte, men sikkert åpner samfunnene og grensene, og øker aktiviteten i markedene igjen. Dette vil skje i takt med at de økonomiske støtteordningene og tilskuddene trekkes tilbake, samtidig som at arbeidslivet vender tilbake til noe som ligner «business as usual».