147 virksomheter med en samlet omsetning på over 50 milliarder euro gikk konkurs i andre kvartal 2020 – en økning på 91 prosent sammenlignet med foregående kvartal. Det viser tall fra Allianz Trade.

De som forventet en hurtig økonomisk gjenopphenting etter Covid-19, må dessverre belage seg på å bli skuffet.

Faktisk forventer Kirsten Neergaard, Nordic Director – Risk, Information, Claims & Collection hos Allianz Trade, at antallet konkurser vil stige med 35 prosent frem mot 2021.

– Verdensøkonomien er definitivt under press, sier Kirsten Neergaard.

– Det er viktig å være klar over at vi allerede før Covid-19-utbruddet forventet at de globale konkurstallene ville stige for fjerde år på rad, som en følge av lav til moderat vekst. Så kom sjokkeffekten fra Covid-19, som vi venter vil fortsette å prege og forverre økonomien og antallet konkurser i første halvår av 2021.

Kirsten Neergaard tilføyer at situasjonen er spesielt kritisk for bedrifter innen de mest rammede sektorene, som bilbransjen, varehandelen, hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen samt transportsektoren.

En tikkende konkursbombe


Den største bølgen av konkurser i andre kvartal kom i Vest-Europa og USA, som tradisjonelt er store eksport- og importmarkeder for norske bedrifter. Så langt har dette ifølge Kirsten Neergaard likevel ikke medført store konkurser blant norske bedrifter.

Det betyr dessverre ikke at de kommer til å gå fri. Hos Allianz Trade er vurderingen at Covid-19 har skapt en tidsinnstilt bombe.

– Vi ser en tikkende konkursbombe, forklarer Kirsten Neergaard.

– Det kommer flere konkurser til vinteren. Det har rett og slett vært en forsinkelse fordi man har innført ulike statlige tiltak, politiske tiltak og støtteordninger. Tiltakene har gjort det mulig for bedriftene å fortsette driften selv under dårlige betingelser, og holder på den måten konkurstallet nede på kort sikt.

Frykten er at konkurser i store virksomheter skaper en dominoeffekt, med konkurser som sprer seg til kunder, leverandører og underleverandører.

– Støtteordningene motvirket de økonomiske konsekvensene av Covid-19, men spørsmålet er om virksomhetene kommer tilbake til normalen. Noen trenger å utarbeide nye strategier, noen har mistet markedene sine, og noen kommer ikke tilbake i det hele tatt, sier Kirsten Neergaard.

Varehandelen og bilbransjen er hardt rammet

En rekke næringer i Vest-Europa og USA har vært særlig hardt rammet av konkurser i andre kvartal 2020: varehandelen, servicebransjen, energisektoren og bilbransjen.

Kirsten Neergaard regner med at bedrifter innen varehandelen og bilbransjen vil stå for en del av konkursene som kommer.

– For bilbransjen, og i litt mindre grad for varehandelen, var den utviklingen allerede i gang før Covid-19. Pandemien fremskyndet den rett og slett, sier Kirsten Neergaard.

Hva bør norske bedrifter gjøre?

Det lurer økonomiske utfordringer over hele linjen. Flere ledende finansinstitusjoner, som J.P. Morgan, Moody’s og IMF (Det internasjonale pengefondet), vurderer at den globale økonomien først vil begynne å ta seg langsomt opp igjen i 2021.

Det store spørsmålet er derfor: Hva skal norske bedrifter gjøre i en usikker verdensøkonomi?

– Norske bedrifter bør ta en grundig titt på forretningsgrunnlag og -strategi. De må se på markedene sine og underleverandørene sine, sier Kirsten Neergaard.

For bedrifter i Norden er det spesielt viktig å være oppmerksomme på hvordan forsyningskjedene deres er konstruert. De økonomiske prognosene varierer nemlig kraftig, avhengig av det geografiske utgangspunktet.

Mens amerikanske økonomer frykter en dobbel resesjon, vurderer Morgan Stanley at den asiatiske økonomien (utenom Japan) vil oppnå en minimal vekst på 0,1 prosent i 2020.

– Bedriftene må først og fremst vurdere om markedene deres er intakte. Dernest må de se på leverandørene sine, og ikke minst må de sørge for å tilpasse driften til situasjonen som venter på den andre siden. De må forsøke å sikre seg best mulig. For eksempel kan man tegne en kredittforsikring hos oss, så man kan være trygg på å motta pengene sine selv om en kunde skulle gå konkurs, sier Kirsten Neergaard.

– Og til slutt må man sørge for å ha tilstrekkelig finansiering på plass, så man holder seg likvid og evner å betale sine løpende forpliktelser. Det gamle uttrykket "cash is king" gjelder virkelig i denne situasjonen.